|
|||||
|
Skadeforebyggende Forums 20 års-jubileumskonferanse i Trondheim, 21.-23. november 2005Jubileumskonferansen i Trondheim, som samlet over 100 deltakere fra hele landet, ble dels preget av en gledelig manifestasjon av et organisert samarbeid mellom en rekke kommunale etater, private organisasjoner og kompetansesentra innen skadeforebygging i Norge, og dels av en felles resignasjon over våre myndigheter som ikke forstår at årlige totale skadekostnader i 50-100 milliarder - kronersklassen trenger mer enn en symbolsk støtte for å kunne begrense disse skadene på liv, helse og velferd. Konferansen ble åpnet av styreleder Suzette Paasche, som sammen med daglig leder, dr. philos Johan Lund foretok en oppsummering av forumets virksomhet over 20 år, herunder den generelle utviklingen innen samfunnets skadefelter, og om hva forumet har lykkes med, og ikke lykkes med. Målsettingen ved etableringen var tredelt; å kartlegge omfanget av personskader, å beregne samfunnets totale kostnader, og å etablere en handlingsplan for ulykkesforebyggende arbeide.
Virkemidlene var å mobilisere kunnskap, etablere en tverrfaglig og tverrsektoriell arbeidsform, og å fremme det skadeforebyggende arbeid i Norge. En viktig milepæl i dette arbeidet var etableringen av en nasjonal aksjon for eldresikkerhet.
Når det gjelder midler til forumets virksomhet, er hovedkilden årlige bidrag på 650 000 kroner fra Norges Forsikringsforbund (NNF). Forumet har dessverre så langt ikke lykkes med å få en permanent plassering på statsbudsjettet, slik at det kan etableres et fast senter som en møteplass for formidling av kunnskap og motivasjon.
Skadeforebyggende Forum er åpenbart blitt et samlingssted for en rekke grupper som ønsker å bidra til større trygghet i samfunnet på en rekke områder og nivåer, bl.a. dekkende alle samfunnsområder fra barneleker, sykkelstier, brannsikkerhet, eldreomsorg varierende fra fallproblemer og rømningsveier ved brann - til store trafikkulykker i på land og sjø. Vi må derfor nøye oss med å referere med noen eksempler på temaer som ble behandlet.
Forumet har etablert et bredt internasjonalt nettverk for samarbeide og utveksling av informasjon. En fremtredende representant for dette samarbeidet var visepresident i Safe Communities Foundation Canada, Paul Kells, som selv har følt ulykken på kroppen ved tapet av sin sønn. Han kunne fortelle at denne type skadeforebyggende aktivitet heller ikke tidligere ble verdsatt av myndighetene i Canada, og at den viktigste form for støtte og finansiering kom fra private støttegrupper og div. lobbyarbeide hos myndighetene av typen «begging».
Styreleder i Stiftelsen Skagerrak, Jan Harsem, fortalte om sine erfaringer fra brannen på Scandinavian Star som passasjer med tap av familiemedlem, hvor 160 personer mistet livet. Etter den tragiske hendelsen sto noen hundretalls overlevende og etterlatte med skader og store personlige tap, som først ikke fikk noe annet tilbud enn hjemsendelse. Noen form for et samfunnsmessig støtteapparat fantes ikke, og det ble derfor etablert en støttegruppe for å kartlegge og ivareta deres interesser ovenfor forsikringsselskaper og unnvikende eiere. Denne støttegruppen er nå ført videre som Stiftelsen Skagerrak.
Overlege dr. med. Børge Ytterstad fortalte om norsk deltakelse i et viktig internasjonalt prosjekt, «Safe Community» eller på norsk «Trygge lokalsamfunn», som ble etablert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1989. I alt er det etablert 94 lokale prosjekter over hele verden, hvorav kun et prosjekt i Norge, ved Harstad Kommune. Resultatene som skadeforebyggende virksomhet, som ble fremlagt på konferansen, er meget lovende.
Rådgiver Marit Hukkelås fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og SFs daglige leder Johan Lund refererte fra Norges deltakelse i EU-prosjektet ECSA, «European Child Safety Alliance» som arbeider med barnesikkerhet. Tidligere norske tiltak som HUMBU, «Handlingsutvalget mot barnesikkerhet» som ble etablert i 1980-årene har dessverre ikke maktet å etablere en varig og samlende kraft på dette området, idet ingen myndighet har villet ta et helhetsansvar på feltet og drive dette koordinert og samlet.
Det stilles derfor store forhåpninger til det europeiske ECSA-prosjektet, som arbeider innen en rekke felter innen barnesikring, som drukningsforebyggende aksjoner, kontroll av leker og barneprodukter, trygge veier til skoler og barnehaver, etc. Arbeidet med å utvikle handlingsplanen startet sommeren 2005. Det er viktig at denne handlingsplanen, som både omfatter offentlige og ikke-offentlige aktører, utvikles i nært samarbeid med myndighetene. Skadeforebyggende Forum søker nå etter økonomiske ressurser som gjør det mulig å etablere et fast sekretariat for å koordinere dette arbeidet.
Det ser dessverre ut til at Norge i et europeisk perspektiv sliter med å få den nødvendige form for forståelse og finansiell støtte til skadeforebyggende aktivitet fra myndighetene. Men på et område er Norge verdensledende, idet vi ligger på verdenstoppen i forekomsten av hoftebrudd, lårbensbrudd og håndleddsbrudd for eldre med ca. 17.000 skadetilfeller pr år. Med store konsekvenser for de skadelidende og store kostnader for samfunnet.
Koordinator i Skadeforebyggende Forum, Peter Koren og seniorforsker Bodil Aamnes Mostue fra SINTEF informerte om problemer og effektive tiltak innen brannsikkerhet generelt og spesielt i omsorgsboliger for eldre. En statistisk analyse viser at særlig eldre tilhører en høy risikogruppe ved brann, idet det er 4 ganger høyere dødshyppighet for personer over 70 år enn hos andre grupper. Av skadeforebyggende virkemidler nevnes særlig anvendelse av vakter eller personale, alarmanlegg, branndører og bruk av sprinkleranlegg.
Skadeforebyggende Forum etablerte i 2001 «Trygge eldre»-prosjektet, med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet, og ble senere ble invitert til å delta i EU-prosjektet «EUNESE», «European Network of Safety Among Elderly», med en egen norsk arbeidsgruppe.
Konferansen ble avsluttet med en panel- og plenumsdebatt, ledet av Sverre Røed-Larsen. Innlederne åpnet med vektige og engasjerende tanker om å ta skadeforebyggende aktivitet på alvor, men dette krever bl.a. en grunnleggende forståelse hos myndighetene av at ulykker ikke «bare skjer», men «skapes av forholdene», og at vi har en betydelig påvirkningsgrad - hvis vi forstår å utnytte den. Men det norske samfunnet er ikke flinke på å etterforske ulykker for å finne de bakenforliggende årsakene, og lære av dem for å unngå gjentakelse. Snarere tvert i mot, myndighetene synes å gå den motsatte vei, å bl.a. bygge ned de offentlige tilsynene.
PÅ KONFERANSE:
Arne Sagen, sakkyndig rådgiver i Stiftelsen Skagerrak Oppdatert: 29.02.2008 17:20 |
||||
Formålet med Stiftelsen Skagerrak er å forebygge katastrofer og ulykker med alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier både til sjøs, i luftfarten og til lands.