Stiftelsen Skagerak kommenter Ot.prp. nr 50 (2004-2005)

1. Vedr. visjon:
   Stiftelsen Skagerrak støtter en nullvisjon for transportsektoren. Man kunne styrke visjonen ved å utforme et overordnet sikkerhetsbegrep.
   
2. Vedr. straffefrihet:
   Stiftelsen Skagerrak forstår begrunnelsen for å etablere straffefrihet. Vi ber likevel om at dette balanseres mot hensynet til at straff også kan ha en forebyggende funksjon.
   
   Det er også betenkelig at informasjon gitt til undersøkelsesmyndighet ikke skal kunne brukes som grunnlag for sivilt søksmål, jfr. 7.9. Vi ber om at hensynet til skadelidtes rettssikkerhet må vektes bedre inn i argumentasjonen.
   
3. Vedr. Påtalemyndigheten:
   Ved etablering av ny undersøkelsesmyndighet med stor bredde, må påtalemyndighetens mulighet til å foreta egne vurderinger og tiltak samtidig understrekes. Parallelt med at undersøkelsesmyndighetens viktige, forebyggende funksjon, må det ikke glemmes at strafferetten i vårt samfunn ikke bare har en straffefunksjon, men også en kriminalitetsforebyggende funksjon.
   
   I tråd med dette må også påtalemyndigheten og rettsapparatet innrømmes en forebyggende funksjon på transportområdet. Ot.prp. 50 kan etterlate det inntrykk at undersøkelsesmyndigheten har en forebyggende funksjon som påtale- og domsapparatet ikke har. Begge funksjoner har forebyggende betydning. Stiftelsen Skagerrak slutter seg likevel til det syn at undersøkelsesmyndigheten må operere uavhengig av politi- og påtalemyndigheten.
   
4. Vedr. taushetsplikt: Kap. 7:
   Stiftelsen Skagerrak forstår begrunnelsen for å understreke taushetsplikten og retten til anonymitet. Det er imidlertid ikke disse momentene som alene sikrer tilgang på informasjon og rett analyse av denne informasjonen. Det må være mulig for skadelidte å kunne forsikre seg om at all relevant informasjon har fremkommet i utredningen, og at denne informasjonen er behandlet.
   
   Dersom utredningen blir oppfattet som en svært lukket prosess, vil vi kunne få en videreføring av det vi har opplevd de senere årene, med stadige krav om ny granskning etter større ulykker. Dessverre har slike krav vist seg å være godt begrunnet, fordi vesentlig informasjon ikke kommer til uttrykk i undersøkelsesmyndighetenes rapportering. Dette skaper betydelig belastning for skadelidte, som vedlikeholder en usikkerhet på om ansvars- og årsaksforhold er godt nok utredet og analysert.
   
5. Vedr. havarikommisjonens høringer:
   Stiftelsen Skagerrak forstår det slik at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane, som nå skal utvides, har en prosess for sine rapporteringer hvor det inngår høringsrunder til aktuelle aktører. Vi antar at dette vil være involverte parter, organisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger. Vi avviser ikke at slike høringer kan være nyttige, men vi avviser at havariutredninger i fremtiden skal konkludere på bakgrunn av høringsrunder.
   
   Vår støtte til breddekommisjon for havariutredninger har vært basert på å etablere et tverrfaglig kompetansemiljø innen sikkerhet og havariutredning, med styrke til å gi anbefalinger som kan komme til å bryte med etablerte retningslinjer på de enkelte næringsområdene. F.eks.: Granskningskommisjonen etter Scandinavian Star fremmet en rekke anbefalinger om hvordan sikkerheten på passasjerferger kunne skjerpes. Mange av disse anbefalingene brøt med etablert norsk sjøfartspolitikk, fordi utvalget mente Norge burde skjerpe sikkerheten i norske farvann dersom man ikke fikk gjennomslag for tiltakene i FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
   
   Disse anbefalingene motta betydelig motstand i norsk sjøfartsforvaltning, i politisk ledelse og blant en del næringsaktører. Vi må ikke få en prosedyre for havariutredninger som fører til at sluttrapporter ikke kan utfordre etablerte holdninger på samme måte som Schei-utvalget gjorde det etter Scandinavian Star. Dersom høringselementet kommer tungt inn i utredningen er vi bekymret for at næringsaktørene skal kunne få innflytelse over konklusjonene. Høringer som bidrar til å styrke utredningenes faglige tyngde er vi naturligvis positive til.
   
6. Vedr. læring av ulykker: kap 7:
   Stiftelsen Skagerrak viser til den svenske organiseringen av NCO (Nationellt centrum f¨pr lärande från olyckor). Instanse er lagt til Rädningsvärket, og sørger for god statistikkføring og analyse. Referanse: http://www.srv.se/templates/SRV_AreaPage____370.aspx. På norsk side pågår et omfattende havariforskningsprosjekt i regi av forsker Sverre Røed-Larsen.
   
   Forskningen kartlegger utviklingstrekk i norsk og internasjonal havariutredning, og kartlegger hvordan konklusjoner, anbefalinger og resultater fra havariutredninger benyttes i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Som deltaker i en bred referansegruppe for prosjektet, er vi kjent med at finansieringen er mangelfull.
   
   Samferdselsdepartementet har avslått en rekke søknader. Prosjektet belastes derfor med tidsbruk til å sikre finansiering fra en rekke kilder. Stiftelsen Skagerrak mener at prosjektet er av stor betydning for å sikre en kunnskapsbasert tilnærming til de spørsmål som Ot.prp. 50 tar opp i kapitel 7. Vi ber derfor Stortinget om å gi et signal som kan bidra til sluttfinansiering av prosjektet, som er beregnet å avslutte i 2006.
   
7. Vedr. Havarikommisjonens organisering:
   Stiftelsen Skagerrak gjentar vårt synspunkt til næringskomiteen ved behandlingen av endringene i sjøloven, vedr. organiseringen av havarikommisjonen. Vi mener at denne ikke bør være varig administrativt lagt til Samferdselsdepartementet, slik tilfelle er for dagens sivile havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane. Samferdselsdepartementet er både forvaltningsmyndighet, tilsynsmyndighet og eier av transportvirksomhet.
   
   Samferdselsdepartementet bør ikke i tillegg ha ansvaret for havariutredninger, blant annet fordi Samferdselsdepartementet selv er aktiv part ved tildelinger av konsesjoner og offentlige tiltak. Synspunktet baseres ikke på mistillit til eller påstand om manglende integritet ved dagens havarikommisjon.
   
   Tillit og troverdighet til den brede havarikommisjonen som nå vokser frem, krever at alle forvaltnings- og organisasjonsmessige forhold bekrefter kommisjonens uavhengighet og faglighet i form av bransjemessig spisskompetanse og sikkerhetsfaglig breddekompetanse. Etter modell av Riksrevisjonen bør den kommende brede havarikommisjonen rapportere direkte til nasjonalt, folkevalgt organ, altså Stortinget.
   

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Carina Grelland Harsem