Forslag om etablering av granskningskommisjon etter skredulykken med etterfølgende bygningskollaps i Ålesund

I St.meld. nr. 17 (2001-2002), Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, ble temaet granskningskommisjoner ved større ulykker diskutert. Et resultat er etableringen av Statens Havarikommisjon for transport, som til sommeren også omfatter sjøfart og dermed alle transportsektorer.

Flere av høringsinstansene argumenterte for en kommisjon som på tverrsektoriell basis kunne granske større hendelser og ulykker, ikke bare i transportsektoren. Sårbarhetsutvalget argumenterte for dette, med støtte fra flere departementer. Kommunal- og regionaldepartementet mente det bør opprettes kommisjoner som sammensettes med relevant kompetanse i forhold til aktuelle ulykker. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, den gang Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, støttet forslaget om en felles granskningskommisjon, og viste til behovet for å lære på tvers av sektorer.

Etablering av en granskningskommisjon må ikke forstås som markering av straffeansvar. Eventuelle prosesser knyttet til ansvar i sivilrettslige forhold og strafferettslig, berøres ikke av denne henvendelsen.

Læringspotensialet ved ulykker av den type som tragisk inntraff i Ålesund, må imidlertid ikke gå tapt for samfunnet. En granskning med mandat til undersøke både direkte utløsende faktorer og et bredspektret bakenforliggende årsaksscenarie, vil ha stor betydning i forebyggende henseende. Særlig i perioder med langvaring høykonjunktur og stor etterspørsel i byggesektoren, er det vesentlig at kravene til sikkerhet og en gjennomgående forståelse av dette i hele verdikjeden, understrekes og formidles.

Skadelidtes forhold og rettigheter, herunder redningsoperasjon og organisering, bør være tema for en granskningskommisjonen etter ulykken. Kommisjonens mandat må omfatte å gi konkrete og uavhengige anbefalinger som kan forebygge tilsvarende ulykker i fremtiden.

En granskningskommisjon etter den ulykken i Ålesund vil ha en normgivende funksjon som kvalitetssikrer forståelsen av nasjonale standarder og hvordan disse implementeres i hele landet. Det antas her at særlig den tidligere og nye forskrift til plan- og bygningsloven om krav til byggverk og produkter til (TEK) vil være relevant for vurdering og evaluering, med særlig henblikk på plassering og bæreevne: § 7-3 til § 7-33.

En relevant vurdering vil være om praktiseringen av hvordan av normtall for byggverk i sikkerhetsklassene 1- 3 beregnes, er objektive i en grad som gir tilfredsstillende sikkerhet. Det bør videre vurderes hvilke byggverk som ikke skal plasseres i skredfarlige områder - i dag avgrenset til bygg i pålitelighetsklasse 4. Statens Bygningstekniske etat forvalter et betydelig regelverk som det vil være aktuelt å gjennomgå.

Kommunenes generelle beredskap - også slik det kommer til uttrykk ved risiko- og sårbarhetsanalyser - vil også være et naturlig tema ved en granskning.

Spørsmål om evakuering av bygninger og nye krav om universell utforming - og hvorvidt dette i noen situasjoner eventuelt kan tenkes å være motsetningsfylte verdier - er også tema som aktualiseres etter en ulykke som krevde evakuering under vanskelige forhold.

Kort sagt: En granskning må gjennomgå aktuelt regelverk, kommunenes og næringsaktørenes praktisering av dette, hvor i byggeprosessene det eventuelt erfares at sikkerhet og andre interesser kan komme i konflikt, skadelidtes interesser, og endelig en oppsummerende gjennomgang med anbefalinger for økt sikkerhet i norsk bygningsmasse, hos aktørene i byggsektoren, og hele verdikjeden for oppføring og drift av byggverk.

På bakgrunn av ovenstående anbefaler Stiftelsen Skagerrak at det etableres en granskningskommisjon etter skredulykken med etterfølgende bygningskollaps i Ålesund. Vi antar at Justisdepartementet har nødvendige hjemler for å etablere en kommisjon, eventuelt at Stortinget kan vedta nødvendig hjemmel.

Oppdatert: 27.03.2008 16:18
av Jan Harsem